Helikoptertur til Ambohimanga!

For en stund tilbake var Renèe, Jorunn og jeg på sykepleierskolen her i Antsirabe for å ”intervjue” rektoren med spørsmål til oppgaven vår. Da fikk vi vite at de hadde et prosjekt som gikk ut på å lære de ”tradisjonelle” jordmødrene i landsbyene om hygiene. Tradisjonell jordmor er de som tar i mot barna når kvinnene på landsbyene skal føde, der det er flere timer til nærmeste sykehus. De har holdt på i århundrer og kalles tradisjonelle fordi de ikke har noen utdannelse, men er fortsatt jordmødre i landsbyen de bor i. vi fikk tilbud om å være med på dette, og de skulle kontakte oss for nærmere informasjon. Vi syntes dette hørtes veldig spennende ut og sa selvfølgelig at vi var interessert. Etter et par uker fikk vi vite at de skulle dra til landsbyen Ambohimanga torsdag 23. april til fredag 24. april og vi fikk vite at fremkomstmidlet var helikopter. Dette gjorde at vi bare fikk enda mer lyst til å være med, men den dårlige nyheten var at det bare var plass til to av oss. Derfor endte det med loddtrekking, det mest rettferdige. Dessverre ble Renèe den som måtte bli hjemme, og jeg syns det var utrolig kjedelig at ikke alle tre kunne dra.

Torsdag morgen ble Jorunn og jeg henta utenfor kvart på syv, og vi ble kjøt til flyplassen i Antsirabe. De som skulle være med var en jordmoren Lalaou, læreren Eltinne og rektoren Julie. Dermed var vi fem som sto klare og venta spent på helikopteret. Etter en liten stund kom helikopteret og ut kom piloten Beat. En hyggelig sveitser som snakket godt engelsk. Han flyr for helomaf, en misjonsstasjon som flyr og jobber for den lutherske kirke. De har oppdrag der det er vanskelig og komme til med annen transport.
Før vi tok av måtte alle veies med bagasjen, og vi fikk en liten introduksjon om helikopteret og om sikkerhet, også var det tid for å lette. Kjente det kribla litt i magen, kan jo ikke si at å fly er det beste jeg vet, og det kilte fælt når vi gikk opp opp opp. Men for en følelse når vi var i lufta! Noe helt annet enn å kjøre fly. Jeg ble litt småkvalm pga vinden og det rista litt, men det gikk bra. Jeg knipsa som en gal utover landskapet, utrolig fint å se landet fra den ”vinkelen”:) Det var ganske dårlig vær den morgenen og etter hvert fløy vi inn i tåka, og det hadde også begynt å regne. Etter en stund ble tåka bare tjukkere og piloten måtte lande og vente til det ville lette. Vi landa mitt i bushen og satt i helikopteret en halvtimes tid. Da kom det et par mennesker vandrende forbi som var meget nysgjerrig på denne dingsen vi satt inne i. Piloten bestemte seg for å lette igjen selv om det ikke så ut til at været hadde lettet noe særlig. Vi kom opp i lufta og oppdaget at tåka bare hadde blitt tykkere og det regna enda mer nå. Samtidig høyt der oppe åpna plutselig døra på min side seg, jeg satt ytterst. Jeg fikk helt sjokk og var redd for å bli sugd ut av helikopteret, hehe, piloten hadde visst ikke lukket døra ordentlig igjen… Men jeg fikk tilslutt lukket den selv da, men kjente det skalv litt i kroppen da! Piloten hadde ikke noe annet valg en å måtte lande igjen, denne gangen enda lenger inn i bushen og med masse gress og gjørme rundt oss, så det gikk ikke ann å gå ut av helikopteret. Kaldt var det også. Mens vi satt her og venta begynte det plutselig og dukke opp masse mennesker ut ifra ”ingenting”, og tilslutt sto det en hel landsby av mennesker rundt helikopteret! De gikk alle barbeinte og sto med gjørme opp til knærne i regnværet, men det så ikke ut til å bry dem. De prata og lo og var så fasinerte av det de så. Vi forstår jo ikke akkurat mye gassisk men Julie kunne fortelle oss at de ba oss inn til deres landsby og lurte på om vi ikke heller kunne bli hos dem enn å dra til Ambohimanga.. De ble stående helt til vi bestemte oss for å prøve igjen. Været var fortsatt ikke på vår side og det så ikke ut til at det skulle bli noe bedre heller. Men vi var optimistiske og prøvde. Men det var ikke lenge vi var oppe i lufta denne gangen før Beat landet. Denne gangen landet han ved landsbyen hvor alle menneskene hadde kommet fra, og de kom med en gang og omringet helikopteret. De tok oss veldig velkomment i mot ( de hadde jo villet at vi skulle bli hos dem fra første stund..) og fulgte oss fra der vi ”parkerte” helikopteret og opp til landsbyen, eller husene deres. Det var et lite sted som ikke står på kartet. Veien fra helikopteret til husene var veldig gjørmete, så det gikk nesten ikke ann å gå der, og vi fikk beskjed om å være forsiktig med å gå på gresset da dette ble brukt til toalett..
Vi ble bedt inn i hjemmet til en familie, her bodde mor, far og fire barn. Det å skulle beskrive hvordan det så ut er vanskelig. Huset besto av to rom, hvor det i det første rommet man kom inn i inneholdt to senger og et gammelt bord med et par stoler, et par tannbørster som så ut til å ha eksistert i altfor mange år og et par plakater. I det andre rommet, sto det også en slags seng, i taket hang mais og ved, og på gulvet kokte de mat og vasket op i en balje med brunt vann.
”Kjøkkenet” var altså på gulvet hvor de fyrte opp ved og hadde en kjele hengende over. Det ble utrolig røykfult når de holdt på og vi kjente det veldig i øynene. Hele huset var røykfult og vi måtte veksle på å gå inn og ut av rommet for å få litt frisk luft.
Vi måtte bøye oss for å gå inn døråpningen og gikk inn i ”stua” og satte oss på noen veldig lave krakker, nesten som å sitte på gulvet. Hele huset var omringet av nysgjerrige mennesker, barn som voksne. Vi ble tilbudt kaffe og kjeks. Kaffen ble først ristet, så malt og deretter kokt. De kunne fortelle oss at de hadde fem timer å gå til nærmeste sted og få tak i mat. De sa også at de levde av å lage alkohol ut av sukkeroer og de gravde også etter gull. Alkohol er visst et veldig stort problem i flere landsbyer på Madagaskar.
Etter at vi hadde fått i oss den noe spesielle kaffen og pratet litt gikk piloten ut for å se om været hadde blitt noe som helst bedre. Det var dårlige nyheter og et øyeblikk trodde han at vi måtte overnatte i den landsbyen. De forhørte seg med familien og dette var helt greit for dem. Jorunn og jeg kjente at dette var kanskje ikke det vi hadde mest lyst til, selv om det å være der i den landsbyen og å få komme inn i hjemmet til den familien på den måten var helt utrolig. Så fattige, men likevel så gjestfrie og hyggelige. Det setter perspektiv på ting. En vanvittig opplevelse å være med på.
Siden det begynte å bli litt seint og vi begynte å bli sultne satte de i gang å koke ris til oss, og lagde omeletter. Vi spiste mens vi ventet og håpet på at været skulle bli litt bedre. Beat sa tilslutt at vi kunne jo prøve en siste gang men at han ikke kunne love noe. Vi kom oss av gårde og det så dårlig ut. Han fløy veldig lavt, mellom trærne og rett ved fosser og elver og det som var. Hver gang vi kom over et fjell ble vi møtt av den tjukkeste tåka og vi så ingenting, men han fortsatte likevel. Endelig kunne vi kimte en landsby som vi skjønte var Ambohimanga, og for en lettelse det var! Vi var alle veldig glad når vi landa her, og også her ble vi møtt av masse mennesker. Vi ble fulgt opp til der vi skulle sove og ble møtt av legen som jobber der på klinikken, sammen med en mannlig sykepleier. På veien kom det mot oss en flokk med damer, som viste seg å være alle jordmødrene. De ble så glad for å se oss og håndhilste alle og enhver på oss. De trodde jo at vi ikke kom siden vi var mange timer forsinket. Flere av jordmødrene hadde kommet langveisfra for å få med seg undervisningen, så det var utrolig bra at vi kom til slutt.
Vi var alle veldig trøtte og slitne etter en dag med så mange opplevelser og inntrykk, særlig Jorunn og jeg. Vi fikk kveldsmat, ris og kylling. Etterpå ble vi vist til ”badet” og ”toalettet” for å stelle oss. Badet var et lite uthus som vi måtte stå krokbøyd i, og som inneholdt tre bøtter med vann og et såpestykke. Toalettet var et hull i bakken. Vi delte rom med Julie, Eltinne og Lalaou, og Julie og jeg delte seng og dyne.. Vi fikk dobbeltsengen og den var faktisk meget komfertabel. Jorunn derimot måtte dele enkeltseng med Lalaou, og Eltinne sov på madrass på gulvet.
Dagen etter sto vi opp i syv tiden og fikk servert frokost, ris og zebukjøtt. Deretter ble vi vist rundt på klinikken, legekontoret til legen og hvor de tok i mot fødende kvinner. Vi fikk se medisinskapet og hilse på farmasøyten som også var administrerende på klinikken.. Lalaou og Eltinne underviste jordmødrene. Jorunn og jeg gikk også en liten tur rundt i landsbyen og fikk tatt litt bilder. Tilbake til lunsj som besto av ris og stekt fisk. Som dere kanskje kjønner er det så å si ris til alle måltider her og man kan jo si det sånn at man blir en smule lei ris.
Halv fire var det på tide og dra, vi sa hadet og takket for oss og satte kursen mot Antsirabe igjen, som akkurat da kjentes ut som ”home sweet home”.. vi hadde kjempe fint vær på hjemveien og fikk derfor fløyet høyt over skyene, det var urolig fint!

Så det var altså turen til Ambohimanga.. Takk for turen Jorunn, en tur jeg aldri kommer til og glemme og som jeg aldri ville vært foruten! :)

Påskehelgen

På torsdag satt vi å jobba noen timer med oppgaven og som et lite avbrekk bestilte Renèe og jeg massasje time, 45. minutter for 20 kr, full kroppsmassasje, det var deilig og skal absolutt gjentas:)

Fredag morgen ble vi henta kl. 10 av guiden Njaef og assistenten hans, i en liten stor minibuss. Vi kjøpte oss regnfrakker på veien som vi fikk tips om var lurt å invistere i. Bilturen til Ranamofana tok seks timer og Njaef hadde lagt inn et par stopp hvor vi fikk kjøpt litt suvernirer og spist lunsj. Vi fikk jo også sett en del på veien kjørte gjennom landsbyer og svingete veier.
Vi sov i bungalower og Renèe og jeg delte rom med et par kakerlakker mens Linda og Karina hadde besøk av gekkoer. Ganske fuktig og bløtt der ute i skogen også så det å sove var en fuktig opplevelse og vi hadde så å si avtrykk etter kroppene når vi våkna, hehe.
Lørdag sto vi opp tidlig og dro opp til nasjonalparken hvor vi fant oss en hyggelig guide som snakka bra engelsk, som skulle være med oss inn i regnskogen. Han hadde jobbet som guide i 16 år. Vi tok en tre timers tur og guiden hadde med seg et par assistenter som løp rundt i skogen for å finne lemurene. Vi så først en liten lemur familie og etterpå en enslig en som satt i et hull i treet. Alle lemurene satt ganske høyt oppe i trærne men vi fikk nå sett dem fordet:) Vi fikk også et møte med blodigler som er små og slimete og som suger seg fast på kroppen. Vi måtte derfor gå med sokka gått trukket over buksa så ingen kunne komme seg inn, men de satte seg nå utenpå sokkene likevel.
tilbake i bungalowene var det godt med en lang og varm dusj, var ganske svette og klamme under regnjakkene!
Etter en rask powernap var det tid for nattur for å se etter kameleoner og gekkoer. Vi gikk i mørten og i pøsende regn langs veien med den samme guiden og en assistent. Vi så ganske mange og i forskjellige størrelser og farger, de var kjempe fine, så vi knipsa som bare det med kameraene!
Sultne som vi var etter dagens opplevelser oppdaget vi et pizzeria og gjett om vi gleda oss til det! Frokosten hadde bestått av 2 pannekaker og lunsjen av en slags kylling- dvs. høne som besto av skinn og bein.. På pizzeriaet krydde det av insekter, alle slags flyvende krypdyr, men det må man vel regne med når man befinner seg mitt i regnskogen, smakte gjorde det nå uansett.
Det er lite turister for tiden på Madagaskar så det var få som bodde på hotellet hvor vi var. Men personalet som jobbet der var veldig hyggelige og siden det var påskeaften lørdag hadde de arrangert et lite karaoke ”party”, som de inviterte oss på. Så etter middag satt vi fire + Njaef og hørte på de to servitørene, resepsjonisten og kokken som sang karaoke. Vi lærte til og med nasjonaldansen og utover kvelden fikk personalet i seg en god del med rom, tror de storkoste seg.. Artig!
Vi skulle egentlig bade i et varmt basseng på dagen, Ranomafana betyr varmt vann, men for å komme oss dit måtte vi krysse en bro men den var dessverre revet ned av syklonen så det ble ikke noe bading på oss.
Søndag morgen kjørte vi tilbake til Antsirabe og var hjemme i seks tiden.
En hyggelig tur og litt annerledes påskefeiring:)

Mandag hadde jeg bursdag da, så gratulerer med dagen til meg..:) Fikk gave av jentene, et sølvarmbånd, kjempefint! Av Renèe fikk jeg også en ramme som man kan henge tre bilder i, som er håndlaget, så da er planen å ha bilder av oss fra turen, ble så glad, så tusen takk!!:)

Påske!

Mandag var det pån igjen med ”dressing please, dressing with betadin please, remove sutur, blood pressure please” osv. (Dressing betyr å rense og vaske operasjonssår da, og sutur er sting..)
Dr. Harison har fått med seg at vi skal skrive om diabetes i hovedoppgaven og er veldig interessert i å vise oss pasienter og fortelle, så vi forberedte en del spørsmål som vi stilte til noen diabetes pasienter. Jeg var også med på en blindtarm operasjon og jeg sydde igjen hele operasjonssåret og følte det gikk veldig bra!:)
Vi skulle egentlig spille tennis i dag men det ble ikke noe av pga regnvær. Det er en syklon som driver gjennom Madagaskar og derfor regner det en del disse dagene.
Tirsdag gikk vi runden og så på en mandel operasjon. Linda assisterte under keisersnitt og det var like rørende som alltid!
I dag har vi også hatt besøk av Njaef, guiden som kjørte oss til Antsirabe fra hovedstaden når vi kom, og avtalte at vi skal på tur fra fredag til mandag. Han skal være med hele tiden og ordner med bil og bestilling av hotell. Da skal vi til nasjonalparken ranomafana og se lemurer og gå i regnskogen, det gleder vi oss veldig til!! Skal bli gøy å se litt mer av landet og hilse på lemurer:) Så da blir det jo litt ”påskefri” på oss også!
Onsdag var vi på et diabeteskontor og pratet med en dr. Pierre som er diabeteslege i Antsirabe. Vi hadde forberedt noen spørsmål til oppgaven. Han var en veldig hyggelig mann men kunne lite engelsk så det ble litt vanskelig å kommunisere og forstå hverandre, men fikk nå litt ut av det likevel. I dag har solen kommet tilbake og det virker som syklonen er forbi, deilig!
Nå sitter vi med oppgave ute på tunet og har kommet ganske bra i gang!

Salama

Onsdag var jeg ikke helt i form og sov hele dagen, så jeg var ikke på sykehuset. Renee og Jorunn fikk pratet litt med dr. Harison (han er jo alltid i farta) og de fikk fortalt at vi skal skrive om diabetes på Madagaskar og om det kommer inn mange diabetes pasienter på sykehuset osv. det viste seg at det er en hel egen avdeling med diabetespasienter og mange kommer inn med komplikasjoner som fotsår, og mange vet ikke at de har diabetes før de har utviklet dette. Flere må også amputere og noen kommer inn og måler blodsukkeret en gang i uka, måten det måles på er ved blodprøve og måleenheten er litt annerledes enn hjemme.
Vi hadde også en avtale med rektor på sykepleieutdannelsen her i Antsirabe kl tre, og selv om jeg ikke var helt i form ble jeg med på dette fordi vi hadde laget en del spørsmål og ville ikke gå glipp av og se skolen og høre hvordan opplegget til utdannelsen er her på Madagaskar. Skolen vi besøkte var lutheransk, det finnes 8 sykepleieutdannelser på Madagaskar hvor 6 er lutheranske og 2 er offentlig styrt.
Rektoren, som også er lege, var en utrolig koselig dame som snakket veldig godt engelsk. Hun var veldig behjelpelig med å svare på spørsmål og vi fikk en omvisning på skolen. Hun fortalte blant annet at det er ekstremt mangel på sykepleiere i landet, under 1 per 10000 innbyggere… vi fikk også vite at de har ikke videreutdannelser her i landet og at jordmorutdannelsen er en del av sykepleierutdannelsen, altså det første året er likt for alle, og hvis man vil velge å bli jordmor har man et litt annet opplegg de to siste årene. Det er ikke som hjemme hvor man først må være sykepleier, så jobbe som dette i minst 2 år for så og videreutdanne seg.. de har 30 studenter på skolen.

På fredag startet vi med runden med dr. Harison og vi fjerna sting og dren og målte blodtrykk osv.
Vi fikk se en dame som kom inn med en stor svulst som vokste ut av hodet, og som legene fjernet der og da og bandasjerte hodet når de var ferdig. Det så ikke noe særlig bra ut. De fjerna også en svulst som vokste mellom øyebrynene på en mann og den var så liten som en gråstein.
Det siste vi så var en dame som hadde fistel i urinrøret. Ingen som assisterte i dag.
Vi gikk ut og spiste på jennys på kvelden (det har vel blitt stamstedet det nå, men maten er utrolig god og stedet veldig koselig). Vi spilte ginrummy og slappet av resten av kvelden.

Lørdag morgen sto vi opp og tok en treningsøkt. Linda og Renee spilte tennis med Pascal som er tennislærer og som vi kan bestille time hos. Karina og jeg jogget. Det så kjempegøy ut med tennis og han var veldig flink til å lære bort og spille. Jeg bestilte da time til mandag, gleder meg til det. Han skulle ha hele 20 kr for en halvtime.., dette inkluderte en ballgutt som så flittig løp rundt og henta baller og tennisrekkerter!
I dag har vi også jobba litt med oppgaven vår. Så vi har en rolig og avslappende helg, vi er alle litt slitne om dagen.
Vi skal på jennys i kveld også tenkte vi, og det blir nok en reprise fra i går kveld!:)
God helg og god påske til alle sammen der hjemme. Påsken vår skal gå med til å jobbe på Andranomadio og med oppgaven!

Hei

I dag har vi kun vært på operasjonsrommet.
Dagen startet med et brokk på en jente som Linda assisterte under. Nr 2 var også et brokk og her assisterte Jorunn. Den tredje operasjonen var en ovarie cyste som Karina assisterte under.
Den var ganske stor og etter operasjonen lurte vi sånn på hvordan cysten så ut inni, så Renèe bestemte seg for å finne ut av dette og dissikerte den. Det var et utrolig ekkelt syn!! Ut tøyt det noe gult og den inneholdt både tenner og hår…! Aldri sett noe lignende, men da fikk vi i hvert fall mettet nysgjerrigheten..
Vi kom hjem til hjemmelaget lasagne, vi føler at vi begynner å bli litt bortskjemte her men utrolig deilig å komme hjem til god mat etter økten på sykehuset!
Jeg har ikke vært helt i form i dag, fått vondt i halsen og kroppen så sovet en del etter at vi kom hjem.

Ha en fin kveld!

Da var det freddan igjen da! Idag gikk vi en lang visitt på sykehuset med dr. Harison og det vi ser er ganske sterkt. Det virker som at avdelingene er delt litt opp i hvor mye en kan betale for innleggelse, og det er også ganske sterke og uvante lukter. Vi fikk en lang liste med pasienter som vi målte blodtrykk og puls på, stelte sår og fjernet sting hos. Vi ser mye forskjellig og endel triste kjebner. Vi kom til en liten jente på fem år som lå og surklet og hadde mye slim i lungene og hostet opp blod. Vi fikk beskjed om at familien hennes var veldig fattig og egentlig ikke hadde råd til sykehus så jenta hadde vært dårlig veldig lenge før hun ble innlagt, dr. Harison fortalte at selvom de fikk hjelp nå hadde de nok ikke penger å betale for oppholdet, og at den lille jenta var så dårlig at hun nok kommer til å dø. Vi ble alle ganske berørt av den historien og det kom litt tårer i øyekroken.
Dagen gikk fort og vi fikk gjennomført det vi skulle.
Senere når vi var ferdig gikk vi ut å spsite lunsj, og tilbake i leiligheten var vi så trøtte så vi sov et par timer.
Hushjelpen hadde laget en nydelig pizza til oss som vi varmet opp på kvelden og vispilte kort og slappet av!

Lørdag morgen våknet vi med solskinn og Renee, Karina, Linda og jeg leide sykler og dro på en to timers sykkeltur. Vi syklet gjennom tre landsbyer og så mye forskjellig, natur og kultur. Vi stoppet ved et vann og her ble vi møt av masse selgere som ville selge oss steiner, smykker, forskjellige afrikanske statuer osv. Vi ble fotfulgt og omringet så det var ikke mye tid til å "slappe" av, vi fikk tatt litt bilder og kjøpte selvfølgelig med oss noe av selgerene, før vi syklet hjem igjen. Det var en kjempe fin tur. Når vi kom tilbake spiste vi lunsj og skiftet så dro vi på hotellet for å bade og sole oss igjen. En bra dag!:)

På kvelden møtte vi Arthur halv syv og gikk ut å spiste på jennys. Vi satt der til ti og dro videre på et utested her i Antsirabe. Vi hadde det kjempe moro og møtte en del folk herifra som vi har møtt flere ganger tidligere, og en av disse har faktisk bodd i Norge og gått på folkehøyskole så han snakker veldig bra norsk!:) Ellers er det flere som snakker litt engelsk, og nå har jo vi blitt så flinke på gassiske gloser også. Gøy å være på gassisk utested, vi dansa masse, og det gikk både i sving og afrikanske rytmer… Alt mulig! Vi fant også fort ut at de danser litt annerledes her enn hjemme, bevegelsene går litt tregere og de spilte også rolig musikk i blant så folk dansa rolig dans!

Vi sov til elleve tidenpå søndag, det seneste hitill! Vært en slapp søndag så vi har ligget og slikket sol og badet, det passet oss vel ypperlig:)

Håper alle der hjemme har det bra, tenker på dere hver dag:)

Hoi hoi:)

I dag var det min tur til å assistere under keisersnitt! Tok i mot en liten baby gutt som lå i setestilling, en helt herlig følelse å dra den ut:) Men litt skummelt og rart også, følte jeg ødela den lille når jeg måtte dra hardt i bena for å få han ut. Jeg fikk også kjenne på livmoren og ta hånda inn i snittet for å kjenne på leveren.. Tror ikke jeg kjente så mye da men det var veldig varmt inne i magen!
Jeg sydde også et par sting på slutten, følte kanskje ikke at det gikk sånn kjempe bra men vi tok det rolig og det var jo moro når det var over.

Det er knall vær i dag også og når vi kom hjem fra sykehuset hadde den søte hushjelpen vår lagd kjøttkaker i brun saus til oss. Det smakte! Vi har ligget ute i sola her på tunet og lest bok og slappet av.

Det er både fotballbane, basketballbane og tennisbane her ve skolen, så vi har startet opp med litt trening. I dag jogget vi i en halvtime rundt og rundt på tennisbanen og fotballbanen, og gjorde tilslutt litt styrkeøvelser, dette gjorde vi også på søndag. Veldig deilig å få trent litt mens vi er her, skal prøve så godt vi kan å få det til minst et par ganger i uka, så helt ypperlig at det er så stor plass her inne;)
Vi spiste kveldsmat etter treningsøkten, vi stekte baguetter i ovnen og kokte egg!

Nå er det kvelden igjen og det har vært en fin dag i dag også!:)